Seks nye skudd smalt kjapt og nå kruset et lite smil om munnen hennes. ”Perfekt” mumlet hun for seg selv. Han så på tavlen, 6 skudd pent samlet i midten av skiva, så tett at det nesten ikke var mulig å skille dem. Slik fortsatte hun, skudd etter skudd, serie etter serie, til hun endelig var fornøyd. Da hadde hun skutt 15 serier a 6 skudd og ikke bommet en eneste gang.
Hun tok av seg øreklokkene og tørket svetten av pannen. ”Blir du med ut å tar en øl” Hun snudde seg mot Stian. Han skulle til å svare da en dyp stemme plutselig nådde dem. ”Veldig, veldig bra”. Hun myste mot mannen som kom gående mot dem mens han klappet i hendene. Hun trakk pusten dypt og det svimlet for henne, den måten å gå på, den stemmen, øynene fulgte kroppen hans, herregud hun fikk ikke puste……det kunne ikke være mulig………..Øynene hennes slukte inntrykket av ham, det lyse håret, den sexye formede munnen…….. men når øynene hennes møtte hans forstod hun. De var kalde og blå, ikke den varme, dype deilige fargen hennes elsker hadde hatt, men herregud de var jo så like. Rein og skjær ønsketenkning fra hennes side. Stian stirret på det bleke ansiktet hennes og var redd hun skulle besvime. ”Så dette er den berømte skytteren på avdelingen altså”? Han strakk frem hånden mot Stian, mens øynene var festet på henne. Skytetreneren presenterte seg og hun rakte motvillig imot hånden hans. Det var stor og kraftig og med vilje klemte hun ekstra hardt til. ”Hmmmmmm, ingen frøkenhender her i gården kjenner jeg” han smilte mot henne, hun snudde seg for å pakke sammen tingene sine og komme seg hjem. Ølet med Stian fristet ikke lenger. Hun ville bare hjem til en varm dusj og så hoppe i seng. Der ville hun henfalle til sine erotiske fantasier om elskeren sin og seg. De gjorde hun alltid. Hun glemte ham aldri, til det hadde han gitt henne for mye. De gangene de hadde elsket sammen hadde han sendt henne til himmels gang på gang og når han forsvant kunne han like gjerne tatt med seg hjertet hennes fordi det hadde sluknet samme dagen.

”Ser dere i morgen” Hun hilste til luen og forlot dem. Treneren snudde seg mot Stian og spurte om det var ”the Icequeen here selves”. Stian stirret sint tilbake, forsøkte å ta seg sammen men kunne ikke unngå å selv å høre hvor sint han var. ”Gi faen i det der, hun fortjener ikke den tittelen uansett hva pokker dere tror”. Dermed gikk han. >>> 3 <<<