Kroppen hennes stod helt stille, hun holdt tjenestevåpenet i høyre hånd, løftet armen, plasserte den venstre hånden under den høyre slik at hun holdt pistolen stødig, senket våpenet, og siktet. Ikke en muskel rørte seg i kroppen hennes, ikke en ørliten skjelving syns, siktet var midt i blinken og hun trakk av. Seks kjappe skudd gav gjenlyd i rommet før hun senket våpenet og myste mot tavlen som viste resultatet. Faen…. 5 blink og en nier. Partneren hennes Stian smilte mot henne. ”Pokker som du skyter jente, det der var bra!” Hun gadd ikke engang svare, det var IKKE bra, hun kom ikke til å gi seg før hun hadde klart 6 blinker av 6 mulige, han visste det og hun visste det.
Hun ladet igjen, og gjentok samme prosedyre. Stian så på henne. Den jenta var ikke sann. Hun gav seg aldri før alt var perfekt og spesielt i dag hvor den nye skytetreneren skulle komme. Ikke det at hun trengte noen, hun skjøt best av de seks på avdelingen, men brydde hun seg? Hun kjørte seg selv hardere enn nødvendig, og han visste hvorfor. Kjærlighetssorgen over å ha mistet sin elsker, satt dypt inni henne. Det var nå gått 4 år, men fortsatt sørget hun over ham.
Hun hadde ikke kjent han i mer enn i 2 ½ år, de hadde aldri vært ikke kjærester, men hadde møtt hverandre innimellom for deilig sex. Hun var blitt glad i ham og helt avhengig av mailer og telefoner fra ham, han hadde vært den støtten hun så sårt trenge, men han var ikke mann nok for den oppgaven. Hun gav han alt, men en dag bare forsvant han. Sa at han ikke ville mer og borte var han. Siden den dagen ble hun forandret. Det var sjeldent han så henne smile, le eller for den saks skyld gråte. Isdronningen ble det nye tilnavnet hennes. Og han visste hun visste det, men det brydde henne ikke.

Mange hadde bedt henne med ut, for gudene skal vite at hun var flott nok. Lita og slank, stram i kroppen tross alderen sin, trente jevnlig og var sexy som få. Alle hadde fått nei. Et høflig, men bestemt nei.
Det var kun han Stian og kona hans som fikk komme i nærheten av privatlivet hennes. Hun savnet gutten hun hadde mistet, når han forsvant forsvant en del av gleden i henne også, gleden av å leve.

>>> 2 <<<