Søster Linda skiftet av seg sykehusklærne, fikk på seg sine egne klær og begav seg på hjemvei.
Hun bodde bare et par kvartaler fra sykehuset hun jobbet på.
Etter skilsmissen hadde hun kjøpt seg en lettstellt leilighet i en gammel, koselig bygård slik at hun kunne ha gangavstand på jobb. Nær sentrum var det også, så hun var svært fornøyd med valget hun hadde gjort.
Det var deilig å komme hjem. Hun følte seg nokså ør og sliten.
At sykepleierne hadde fortjent et solid tillegg under lønnsforhandlingene var udiskutabelt. De som sitter med slike avgjørelser skulle bare kjent litt på ansvar og arbeidsmenge hos denne yrkesgruppen, men hun var glad i jobben sin. Det dreier seg ikke bare om lønn, men også trivsel og følelsen av å gjøre noe nyttig, for selv om hun var sliten mange ganger var det en givende jobb.

Hun varmet opp en rest gryterett fra dagen før og la seg så ned på sofaen for å hvile litt.
Hun hadde nettopp entret drømmeland da telefonen kimte, og hun skvatt til. Noe fortumlet løftet hun av røret og sa: Hallo!!!
Til hennes store forskrekkelse var det Dr. Jørgensen som ringte. Med ett følte hun seg lys våken, og kjente snevet av panikk... Hva i all verden ville han?
Han sa: "Jeg fikk vite at du sitter som tillitsvalgt og leder for de ansatte på avdelingen, og siden jeg er helt ny her lurte jeg på om du kunne gi meg litt bistand. Jeg trenger å vite litt om personalet, hvem som har ansvar for hva, etc, og håpet du kunne hjelpe meg litt med dette. Tenkte kanskje vi kunne treffes ...allerede i kveld??.... om det kunne passe for deg?? "....
Linda snappet etter pusten og følte seg rent ille berørt. Hun ville forsøke konsentrere seg om å svare så rolig som mulig, men merket at stemmen skalv littegreanne.
Hun hørte seg selv si: "Ja, det kan sikkert la seg ordne. Jeg skal prøve å hjelpe deg med dette."

>>> 3 <<<