”Jeg er glad i deg,” sier hun, smiler og legger hodet tilbake på skulderen. ”Jeg er enig med deg i at vennskapet vårt er mer hvert enn en mislykket elskovsrunde, men jeg har også fantasert mange ganger om å elske med deg. Derfor blir det ikke et forhastet forsøk, når vi gjør det til en realitet. Blir det vel?” Jeg stryker Bitten på ryggen med hånden som ligger bak henne. Vi er alltid så enige, selv om vi ikke har snakket om dette før, så har vi ofte samme oppfatning om ting. Bitten stryker med den ene hånden på det ene brystet mitt. Det er så godt å kjenne kroppen hennes inntil min på denne måten. Brystvorten min stivner av Bittens behandling, og hun løfter hodet fra skulderen igjen, lar tunga sirkle et par runder rundt brystvorta før hun suger den inn i munnen, og legger seg tilbake på skulderen. Vi fortsetter å ligge slik en stund til, uten at vi sier noe mer. Sola forsvinner bak trærne der vi ligger, så vi går inn. Fjellufta har gjort oss sultne. Vi pakker ut maten fra sekkene, og spiser kveldsmat. Temperaturen er god, og ingen av oss gjør tegn til å ta på klær. Madrassen som ligger på berget orker vi ikke å slepe inn igjen, så vi finner en plast som vi pakker den inn i, og lar den ligge. Vi får mere bruk for den utover uka. Vi snakker om ting vi skal gjøre mens vi er her oppe. Selv om vi begge gleder oss nevner ikke jentesexen mer. Av og til stryker vi på hverandre når vi møtes på hyttegulvet. Begge vet at i løpet av uka skal vi elske, kanskje allerede i kveld.
Jeg tenner parafinlampa over salongbordet. Skinnet av lampa gjør at huden til Bitten nesten blinker i mot meg. ”Du er så vakker, Bitten” sier jeg. Hun står og børster håret sitt ute på gulvet. Det mørke håret hennes smyger seg nedover den gyldenbrune huden hennes. Puppene har den samme fargen som resten av kroppen. Det er bare sporene etter en liten bikinitruse som bryter med brunfargen. Hun kommer bort til meg, og legger hendene på hoftene mine og sier:” Du er vakker du også, Lillefix”, også gir hun meg en klem. Det er bare Bitten som kaller meg Lillefix, og hun kaller meg det bare når vi er alene. Navnet har hun hentet fra en tegneserie, hvor det er ei blondine, som Bitten synes likner meg. Vi blir stående en stund slik med armene på hoftene til hverandre. Vi er nokså lik på høyde, og når vi står slik pupp mot pupp, så ser vi at brystvortene også er på samme høyde, men brystvortene til Bitten blir akkurat liggende på utsiden av mine. Det er naturlig at det blir slik, for mine bryster er nokså små og spisse mens Bittens er noe større og rundere. Lysblaffet fra parafinlampa danser fra det ene brystet mitt, over til Bittens og tilbake. Vi løfter samtidig hodet og fanger hverandres blikk, smiler og møtes i et vått kyss. Det begynner å bli kjøligere i rommet, og Bitten legger merke til at jeg får gåsehud. ”Jeg tror jeg må tenne opp i peisen”, sier Bitten ”ellers blir vi nødt til å ta på oss klær, og det skal vi i alle fall ikke. >>> 4 <<<