Følgende betroelse hendte for snart halvannet år siden, i en periode hvor jeg kanskje ikke var helt meg selv. Jeg hadde gjort det slutt med typen min, og for å slippe bort fra folkesnakket og vår omgangskrets i den lille bygda for en tid, bad jeg arbeidsformannen min om å bli overflyttet til en avdeling i Oslo. Overflyttingen gikk bra, men verre var det å skaffe seg tak over hodet. Jeg fikk tilbud om å bo hos familie, men takket nei da jeg via jobben fikk tilbud om en knøttliten møbelert toroms leilighet til en skyhøy pris. Eneste fordelen var at den hadde en kjempediger seng, - hva jeg nå skulle med det da!?

Jeg hadde lenge mailet med ei jente fra Oslo som jeg i grunnen visste svært lite om, foruten at vi hadde felles interesser og traff hverandre via et felles chattested på Internet. Nå da jeg hadde flyttet til Oslo, hadde vi avtalt å treffes for første gang, og jeg var svært spent på hvordan hun var i virkeligheten. Selv var jeg nok blitt litt vel interessert i henne som person, noe hun sikkert hadde merket seg, men hun hadde aldri skrevet noe som tydet på det motsatte.

Lørdagen da jeg skulle treffe Tina opprant, og jeg var mildt sagt drittnervøs. Jeg hadde ikke for vane å bli påvirket av jenter på denne måten, og jeg følte meg svett og klam der jeg stod utenfor puben og ventet, til tross for at det var ganske kjølig i luften. Jeg ante ikke engang hvordan Tina så ut, men hun hadde forklart at hun var 1,70 høy, slank, med langt mørkt hår og blå øyne. Selv er jeg 1,60 høy med blondt, halvlangt hår og krøller, samt en noe atletisk bygning etter år med svette i den lokale svømmeklubben. Jeg spratt til idet noen snakket til meg bakfra.

"Lillie.?" undret en forsiktig pikestemme. Jeg snudde meg, og der stod hun og smilte, Tina, i all sin prakt. Whowww! tenkte jeg, og ble helt flau over min egen reaksjon.

>>> 2 <<<