Foreldrene mine kjørte oss opp på hytta, denne første gangen vi skulle overnatte alene i ei hel uke oppe på hytta. Når de endelig hadde reist heim, etter utallige formaninger om hvor farlig vedfyring, oljelamper og kokeblusset kunne være, var vi endelig alene i det som skulle være vår egen lille verden i ei uke.Det første vi gjorde var at vi sleit den ene madrassen ut av den ene køya, og dro den nedover til svaberget nede ved elva. Nå skulle vi slappe av og kose oss i sola, og feire at turen som vi hadde gledet oss til i hele vinter var en påbegynt. Vi ble nokså svette av slitet med madrassen, og ble enige om at vi skulle ta en dukkert før solingen. Klærne rev vi av oss, og sprang ut av hytta, i Evas drakt, ned til elva. At vi skulle være nakne var den selvfølgeligste ting i verden. Vi hadde sett og studert hverandre mange ganger oppgjennom oppveksten. Særlig etter at vi hadde kommet i puberteten hadde vi sammenlignet utviklingen hos hverandre. Vatnet var nokså kaldt, men det var godt så varme som vi var. Kulpen som vi satte oss i var ikke stort større enn et boblebad. Når vi satt mot hverandre gikk vannet nesten opp til skuldrene, og bena våre møttes under vannet. Vi satt stille en stund og lyttet til stillheten, og elva som klukket forbi oss. Vi la oss tilbake mot steinene vi hadde bak oss, og dyppet håret ned i elva. Etterpå ble vi sittende å se hverandre i øynene, og vi oppdaget begge et begjær i øynene til den andre. Jeg kjente at jeg rødmet, og flyttet blikket ned mot en skumdott som fløt i elva. Jeg kjente foten til Bitten strøk meg på leggen, og jeg kikket henne i øynene igjen, og hun smilte så godt til meg, at jeg bare måtte smile tilbake. Det var Bitten som brøt stillheten. ”Du Lillefix, kan ikke vi være nakne mens vi er her på hytta?” Jeg kjente at jeg ble varm i kroppen under det kalde vannet, og en liten bevring gikk gjennom kroppen min. Jeg smilte og sa: ”Klart vi kan.” Vi reiste oss opp fra vannet, og gikk bortover til madrassen som lå på berget. Det var plass til oss begge to på madrassen. Vi lå en stund med lukkede øyne med ansiktene mot hverandre, og kjente at sola varmet oss på ryggen og rumpa, og tørket vannet bort fra kroppene våre. ”Har du noen gang fantasert om å elske med ei jente?” sa Bitten plutselig. Jeg åpnet øynene, og så rett inn i øynene hennes. ”Ja, mange ganger,” sa jeg, ”men ikke med hvem som helst. Når jeg har drømt om å elske med ei jente, er det deg jeg har drømt om.” Nå var det Bittens tur til å bli rød i kinnene, hun hadde nok ikke ventet seg et så direkte svar. ”Men jeg er litt redd”, fortsatte jeg. ”Redd? Hvorfor er du redd?” Jeg snudde meg over på ryggen, og stakk arma under hode til Bitten. Hun la seg på siden med hodet sitt på skuldra mi, og den øverste foten sin over den ene foten min. ”Vi har hatt det så fint gjennom hele livet vårt, og jeg er redd for at vennskapet vårt kan bli ødelagt hvis vi finner ut at jentekos ikke er noe for oss. Sex kan nok være en fin ting, men vennskapet vårt er mer verdifullt”. Bitten løfter hodet fra skulderen, og ser meg inn i øynene. >>> 3 <<<