Hytta er nokså gammel. Den kan knapt kalles fin, men koselig. Det var opprinnelig ei seterbu, som er blitt demontert og flyttet dit den står i dag. Den består av bare to rom. Først et lite rom som fungerer som gang, med vedkasse, matskap og lager for alt fra fiskeutstyr til lampeolje. Største delen av hytta er kombinert stue, kjøkken og soverom. Kjøkkenet er i det ene hjørnet, mens køyesengene står på motsatt vegg. To stykker, med et vindu i mellom. Køyene er så brei at det ikke er noe problem å ligge to voksne i hver køye. Når vi var små var det rett som det var at vi lå både tre og fire i samme køya. Der grua opprinnelig var, er det nå en peis. Hytta står for seg selv i en skåning ved ei lita elv. Rundt er det skog, men 500 meter bortenfor hytta går det ei merka løype opp på fjellet. Når vi skal til hytta går vi den samme løypa det første stykket fra parkeringsplassen.

Denne sommeren var den siste sommeren at vi visste at vi skulle være sammen neste vinter, på både skole og i fritid. Året etter var vi ferdige på videregående, og faren for at vi skulle splittes var overhengende. Vi visste det begge to, og tenkte nok mye på det, men vi snakket aldri om det. Det var nesten som vi ikke ville bruke tiden til det. Vi brukte heller tiden på å diskutere gutter, og andre ting som skjedde, eller som vi drømte om ville skje. Vi hadde ingen hemmeligheter for hverandre, og vi fortalte heller aldri hemmelighetene til noen andre.

Onde tunger i klassen hadde satt ut rykter om at vi ikke likte gutter. Dette syntes Bitten var ekkelt, og som en konsekvens av dette hadde hun blitt med en gutt heim etter en fest i påska. De hadde ligget sammen, og møydommen forsvant, men for Bitten var dette en selsom opplevelse. Gutten, som var russ det året, visste ingenting hvordan ei jente skulle tilfredsstilles. Bitten var skuffet, og angret på at hun hadde blitt med på dette. Vi snakket mye om denne episoden etterpå, og Bitten gråt mange tårer på min skulder.

>>> 2 <<<