Noen ganger drømmer jeg så virkelig at drømmen kan sitte i meg i ukevis etterpå, nesten som om jeg virkelig skulle opplevd det jeg har drømt. Slik var det med denne drømmen, den sitter i meg selv nå måneder etter at jeg sullet meg inn i fantasiens verden, min drømmeverden.

Jeg gikk bortover en lang bjørke-alle, det var sommer og sol og det duftet friskt etter at regnet hadde gjort sitt i løpet av natten. Det var formiddagen, men ennå glitret det i vanndråper på bjørketrærne og i gresset langs veikanten.

Det som var rart var at jeg hadde ikke annet på meg enn bh, hofteholder, strømper og høyhelte sko. Jeg gikk målbevist i retning av den store herskapsboligen jeg kunne skimte mellom trærne, jeg ble dratt i retning av huset som om en usynlig hånd førte meg dit, ikke det at jeg gjorde noen motstand, men sterke krefter ville at jeg skulle komme og etter hvert som jeg nærmet meg begynte hjerte mitt å dunke mer og mer. Jeg ante ikke hva som ventet meg, men jeg var ikke redd, bare nysgjerrig. Alleen tok slutt og herskapsboligen åpenbarte seg i all sin prakt. Huset var enormt og malt i en gyllen farge, vakre vinduer med nydelige vindusrammer malt i varme bruntoner, grønne eføyer slynget seg oppover søyler, det duftet av mimosa og sjasmin, roser og syriner og jeg måtte stanse for å suge inn inntrykkene og alle duftene.

Jeg så ansikter i noen av vinduene, noen tittet nysgjerrig på meg, andre fiendtlig, andre igjen brydde seg ikke. Først nå lurte jeg på hva slags sted dette var, og beveget meg mot inngangsdøren, men akkurat da jeg skulle til å ringe på, gikk den enorme, buede, store eikedøren opp og en skikkelse viste seg i døråpningen. Jeg traff pusten av synet. Hun var noe av det vakreste jeg hadde sett. Hun var ikke stort høyere enn meg, men hadde en kropp som måtte være støpt av gudehender. Det honning-gule håret hennes flommet nedover skuldrene og de flotte brystene hennes. De duvet over kanten av det kongeblå korsettet hun bar. Håret rammet inn et ovalt ansikt, med høye kinnben, vakkert buede (for ikke å si perfekte) øyebryn, knallblå øyne under mørke, lange øyevipper, en sensuell munn som buet seg helt perfekt, smale skuldre og et liv så smalt at man nesten kunne ta rundt henne med begge hender. Vakkert buede hofter og slanke ben som forsvant ned i et par hvite støveletter med snøring og syltynne heler. Jeg fikk nesten ikke puste så vakker var hun, og når hun snakket hadde hun selvfølgelig en fløyelsmyk behagelig stemme. >>> 2 <<<