Selvsagt er det en del ting som må forklares etter hvert. Den fremmede heter Anders og er en barndomskamerat av Espen. Utover kvelden forteller de hvordan de sammen utforska hverandre og lenge ikke hadde behov for noen andre. Anders forteller om Espens tilbaketrekning da han skjønte at ikke alle gutter gjorde slikt med hverandre. Så hadde Anders tilfeldigvis kommet forbi da Espen var på vei opp fra sjøen og det var som om tida ble skrudd tilbake, som om de aldri hadde vært fra hverandre.
Jeg føler meg som en inntrenger. Det er jeg som er den fremmede her, tenker jeg høyt, men de benekter det.
- Det var mye mer spennende å være tre, sier Anders og stryker meg over det ene brystet.
Espen bøyer seg over meg og napper lett i det andre. Jeg rekker så vidt å tenke at Espens foreldre må lure på hvor det blir av oss før jeg igjen glemmer at det finnes en verden utenfor denne lille vika på ei øy i Nord-Norge.

.