– Hvorfor gjør dere dette? fikk jeg hvisket frem.
– Jo, det skal jeg si deg, sa hun og bøyde seg over meg så ansiktet var rett over mitt, hun så meg inn i øynene. Ingen av oss fire har ligget med en gutt, vi har bare gjort det med hverandre. Cathrine lot den synke inn, så fortsatte hun: Og siden du hele tiden har poengtert at du står til vår disposisjon, så har vi valgt å ta det bokstavelig. Hun smilte søtt og lot håret kile ansiktet mitt. Jeg rynket på nesen.
– Hvorfor meg? Dere kunne da når som helst fått en av guttene i klassen til å stille opp, frivillig...
– Pøh! De guttene der? Da forblir jeg heller jomfru! Hun kikket ettertenksomt på meg. Nei, vi ville ha en som var eldre enn oss, mer erfaren, og som jeg vet ikke har noen forpliktelser eller sykdommer.
Jeg kikket forbauset på henne, men en gryende mistanke meldte seg.
– Sykdommer? Hvordan vet du at jeg ikke har sykdommer?
– Pappa, vel. Leende reiste hun seg, ga meg et slengkyss og forsvant ut døren.
Jensen, ja. Eller doktor Jensen. Jeg burde skjønt det, hun hadde sikkert på en eller annen måte fått tilgang til min journal hos min lege, doktor Jensen. Pulsen var nå sunket betraktelig og jeg skjønte at jeg måtte komme løs på en eller annen måte. Bare tanken på at dr. Jensen kunne komme vandrende inn på soverommet ga meg frysninger nedover ryggen. Men jentene hadde fortøyd meg grundig, jeg bannet høyt.
– Hva sa du?
Plutselig sto der alle fire, alle iført neglisjeer og lite annet. Jeg lukket øynene, mens jeg prøvde å tenke rasjonelt.
– Dere vet ikke hva dere gjør, tenk om dere blir oppdaget? Og er det ikke et lite poeng at den dere gjør det med gjør det frivillig? Jeg prøvde å se dem inn i øynene, men blikket gled ustanselig ned til brysthøyde. Gud, så vakre de var. Jeg stirret fortvilet i taket.
– Nei, syns du det? Det var Cathrine som svarte. Vi har drømt om dette lenge, det å kunne bruke deg til det vi måtte ønske, og jeg har på følelsen at du kommer til å like det. Jentene fniste seg imellom. Dessuten, så er foreldrene mine på ferie i Syden i fjorten dager, og de kommer ikke hjem på godt over en uke…
- Men jeg er læreren deres, protesterte jeg, og dette er ikke den rette måten å gjøre dette på! Jeg ber dere, for deres egen skyld, slipp meg løs!
Nå begynte jeg å bli desperat, hvem skulle trodd at de faktisk hadde planlagt dette så grundig?
>>> 7 <<<