Hadde jeg ikke kjent dem kunne jeg uten problemer ha tatt dem for å være nærmere tjue enn seksten. Jeg kjente varselklokkene kime et sted langt bak i hodet mitt, men hjernen min var altfor opptatt av å registrere inntrykkene som disse fire jentene skapte. Til middag hadde de laget taco til fem og min gryende mistanke ble bekreftet. Det hadde aldri vært meningen at hele klassen skulle ha fest, det var bare en unnskyldning for å invitere meg. Så det var altså kun meg og fire nydelige jenter, jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig, selv om jeg egentlig burde takket for meg og gått. Da middagen var over satte vi oss i stuen, på bordet satte jentene frem litt frukt og vin. De fyllte opp et glass til hver av oss, jeg var på nippet til å protestere, men av en eller annen ubestemmelig grunn lot jeg være. Dette var spesielt og jeg ville ikke ødelegge den lette stemningen. Cathrine og Silje satt på hver sin side av meg i sofaen. Når de snakket til meg lente de seg forsiktig mot meg og jeg kunne av og til kjenne presset av et bløtt pikebryst mot overarmen, og den besnærende lukten av parfyme kombinert med vinens sødme gjorde meg mer avslappet enn jeg strengt tatt burde være. Cathrine bøyde seg over mot Silje for å hviske henne noe i øret. Jeg registrerte at Lillian var borte, tok en dyp slurk av vinen, og kikket så på Cathrine som satt bøyd over meg mot Silje. Kjolen hennes hadde glidd litt fram og en smule sjokkert registrerte jeg at utringningen hennes ikke skjulte annet enn navlen, hun hadde heller ikke BH på. Brystene var melkehvite og store som appelsiner, og hadde den fastheten som bryster ennå har hos jenter i tenårene. Brystvortene var som mørke skygger som prøvde å presse seg vei gjennom kjolestoffet. Det rykket til i underlivet mitt, og jeg kikket desperat opp i taket for å få tankene over på andre baner. Cathrine smilte søtt til meg og lente seg mer inntil meg. Jeg kjente den myke fastheten fra brystet hennes mot armen min og jeg tenkte et øyeblikk på hvordan jeg skulle komme meg ut av dette. Akkurat i det samme kom Lillian inn med et brett med longdrinks i høye glass. De var alle av ubestemmelig farge og pyntet med paraplyer. Cathrine satte seg tilbake og fikk et glass med en rosa paraply, det gjorde også de tre andre, mens jeg fikk drinken med blå paraply. Vi skålte og jeg bestemte meg for å gå når jeg hadde drukket opp, ellers visste jeg ikke hva jeg kunne komme til å gjøre, og det var garantert noe jeg ville angre i ettertid. Jeg var kommet halvveis ned i drinken da jeg skjønte at ting ikke var som det burde være, alt begynte å flyte foran meg, det var som et stort gyngende hav i allverdens farger, og det som før hadde vært fire jenter var nå plutselig blitt åtte. Jeg registrerte at jeg reiste meg og arbeidet meg i retning av det jeg tror var døren. Trappen ned til entreen åpenbarte seg som en svart avgrunn og jeg omfavnet gelenderet mens hjernen min prøvde å arbeide seg ut av den plutselige tåken som hadde sneket seg inn i hodet mitt, så sloknet jeg. >>> 5 <<<