Jeg lå med øynene igjen etterpå. Lå og holdt om ham. Samboeren min, kjæresten min, den fantastiske elskeren min. Ganske snart ble vi alene. Og da vi dyppet oss i vannet og så forsvant hjemover, var det nesten blitt helt mørkt. Mange timer gjensto før stranden våknet til nytt liv.
Vi gikk dit ikke da. Det hadde blitt for mye, for sterkt. Noe skal rett og slett ikke repeteres, eller kopieres. Det skal oppleves der og da, og siden kun minnes. Før en variant prøves en annen gang, på en annen måte. For bare da blir det perfekt.