De var på vei til puben. Stormen hadde stilnet, men det kunne blåse opp når som helst igjen. I henne også. Luften var som nåler i huden, kunne det være så mye som 30?
De skulle løpe ned til varmen da S stoppet henne med et grep om armen, og hun gjenkjente uttrykket, uttrykket som alltid førte til kanten av henne selv. Pusten hennes hadde allerede skiftet form og hun ante at hun frøs voldsomt, men det var heten som plaget henne mest. Feberhete.
Blikket hans holdt henne fast. Så vrengte han jakka av henne og hun stod foran han i en svakt gjennomsiktig bluse. Og han smøg hendene inn under tynt stoff og fant bh`en hennes. Rev den i stykker. Slet den av kroppen hennes. Den var ingen beskyttelse. Blusen. Den kunne like gjerne ha vært et annet sted.
Brystene hennes var så godt som nakne i februar, de knøt seg sammen i pine – og noe annet.
De var harde som to pikker, og hun tenkte…tenkte på hvordan han skulle ha åpnet blusen hennes og tatt dem i munnen, sugd dem slik hun elsket å suge han. De skulle komme inn i den varme munnen og tine, smelte der på tunga hans. Men han gjorde det ikke. Han snudde seg og gikk.

Vinden rev huden hennes i stykker, ga henne lyst til å skrike høyt. Og hun ville øke farten, puben lå jo der foran henne. Hvor mange skritt? Men han stanset henne, tvang henne til å gå rolig. Et skritt av gangen.
Han fulgte henne med blikket, nøt synet av de frosne brystene som kunne skimtes gjennom det tynne stoffet, nøt de hovne leppene og kåtheten i øynene hennes. Han så henne naken og hjelpesløs, desperasjonen kom og var et værsåsnill i munnen hennes, men hun visste ikke hva hun ville be om, hun svelget det i seg,
var trassig og stolt. Han sa ingenting og gikk videre, som uberørt. Hun kjente raseriet varme henne innvendig, gjorde den rene trusen klissvåt.

Hun lot han lede henne mot dansegolvet. Huden hennes verket og skrek i møte med varmen der inne. Pulsen var øredøvende. Og bakken gynget igjen. Men han skulle ikke danse. Han ga henne til en bredskuldret fremmed, presenterte henne som en venninne, fortalte at hun frøs, fortalte at kanskje en dans ville hjelpe, om ikke han kunne…….? Hun ville protestere, men hun var tom for lyd igjen, hun så han bare forlate henne, så han snu ryggen til og gå mot baren og cognacen uten og snu seg. Hun var etterlatt. >>> 3 <<<